SYNS DU Å MOBBE ER SÅ KULT?

  • 28.02.2017 kl. 12:41

Jeg prøver å forstå hvorfor gidder man å bruke tid på å skrive shit til andre? Liker du ikke lese mine tinge eller mine bilder så ikke klikk ikke her, du syns at su kan skade meg med å skrive shit til meg, men du gjør jo ikke det, du bare dummer deg ut, jeg er ikke fjortis som skal sitte å gråte bare for en dritt kommentar, og selvsagt ikke om du skriver noe om sønnen min, som er bare en liten baby, som er bare 8 måneder gammel. Du syns at å komme i en annen sin blogg og skrive noe dritt er kult, vær så god. Men tror du kan skade meg eller gjøre meg lei, nei de får du ikke til. Du kan skrive de kommentarer, men jeg skal fortsette å slette de, fordi du sitter bak den skjermen og driver skrive det anonymt, fordi du tørr ikke det å skrive åpent. 



Mobbing driver rundt hele verden, men det virker ikke på meg, fordi jeg har blitt mobba før, jeg har gråt for det, jeg har slutta på grunn av det å gå på skolen, i niende klasse jeg skulka mer en jeg gikk på skolen, og derfor måtte jeg nesten gå om igjen klassen, men jeg fikk fiksa det, og det skal aldri skje med meg. Jeg er ikke en av de jentene som skal sitte og gråte på grunn av det, jeg blir ikke deppa på grunn av det. Fordi jeg syns at alt er greit med meg, og jeg er lykkelig, selv om jeg har tunge dager, men jeg har sønnen min.

Vil du si noe til meg, si det åpent og ikke anonymt, fordi når du driver det å si anonymt så det bare virker ikke, ingen skal ta deg seriøst. Som jeg har sagt før, det er 1000 mennesker og 1000 meninger, så din mening om min blogg eller om min barn du kan holde inne for seg selv, vis du har ingenting bedre å si. 



Niende klasse var for meg en tungt periode, jeg hadde akkurat flytta til Norge, jeg kunne ikke språket, jeg hadde ikke venner fordi jeg var veldig annerledes en de andre, jeg hadde annerledes klær. Jeg blei mobba fordi at jeg hadde annerledes klær, at min mening var annerledes, jeg var ikke flink på skolen, jeg hadde ikke iphone. Jeg var helt annen person, så jeg hadde ikke venner, jeg fikk venner til slutt, men de var ikke norske, jeg hadde ingen venn som var helt norsk, jeg gikk rundt med de som jeg følte nok greit, de som var litt som jeg, og ikke som de. Men i ungdomskolen vi hadde jo queen's i vær niende klasse, så alle var sikkelig kulere enn andre, så mobbing kom fra alle side, både blikk som vi for, eller baksnakking. Men det gikk over, jeg flytta til videregående og da slutta det, da var der ingen som kunne bestemme over deg, jeg fikk ikke mer de rare blikk på meg på grunn av mine klær, fordi jeg blei som de norske, jeg brukte de klær merke som de brukte, prøvde å ligne på de, men jeg følte meg ikke nok greit, men nå føler jeg meg greit med hvordan er jeg, og bry meg ikke hva tenker andre om meg, ejg har mitt eget liv og jeg vil leve det som jeg vil, jeg ha min egen familie allerede og det betyr at jeg er ikke mer den lille jente som kan li lagt ned på grunn av klær, sminke og lat andre. Den tiden er over, jeg har mine venner, og jeg har mine hatere, me jeg bry meg bare om mine venner og familien min. 

Mobbing kan ikke ta over verden, stå på dine meninger og bare dritt i hva de andre sier, du er det som lever den liv og ikke de andre. <3 

 

2 Kommentarer

Victoria Larsen

28.02.2017 kl. 14:57
Flott skrevet!

mammaagate

01.03.2017 kl. 20:38
Victoria Larsen: takk <3

Skriv en ny kommentar

mammaagate

Ung mamma, alene mamma. Er 18 år, og har sønnen på ett år. Lykkeligste mamma i hele livet. Her kan dere lese om vår hverdagen, og alt hva skjer hjemme hos oss, og hvordan foregår livet som ung mamma.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits